TEST DEG SELV side 306

Utviklingen de siste årene har gått fra sporing av bevegelser på nettet til sporing av bevegelser i den fysiske verden.

Wifi og bluetooth er teknologier som brukes til sporing i den virkelige verden. Wifi er betegnelsen på et trådløst nettverk med kort rekkevidde som du kan kople deg til med mobiltelefon, nettbrett, PC og annet elektronisk utstyr. Når wifi er aktivert på mobiltelefonen din, søker den automatisk opp wifi-soner ved å sende ut et signal – et unikt identifikasjonsnummer for bare din telefon, som så blir registrert på hvert wifi-punkt. Eieren av wifi-nettet kan samle inn disse registreringene og få vite hvor mobiltelefonen har befunnet seg, hvor lenge den har vært på stedet, og i hvilken retning den beveger seg.

Bluetooth-sporing går også ut på registrering og lagring av et unikt signal som mobiltelefonen din sender ut hele tiden. Bluetooth har kortere rekkevidde enn wifi, men kan gi mer nøyaktig informasjon om bevegelser på et avgrenset område.

Ved å knytte opplysninger om e-post eller telefonnummer sammen med telefonens unike signal kan bevegelsene spores til den enkelte person. Dette er behandling av personopplysninger som krever lovlig behandlingsgrunnlag, for eksempel samtykke. Slik sporing viser de stedene som oppsøkes. Det kan fortelle mye om helsetilstand, religiøse tro eller livssyn, politiske synspunkter eller seksuelle legning når noen får vite at en person besøker et legekontor, et sykehus, en kirke eller et livssynssamfunn, eller et utested som benyttes mye av homofile personer.

Et visst samtykke til sporing gis ved å ha funksjoner som benytter GPS, wifi, bluetooth eller andre sporingsteknologier, aktivert på telefonen. Slikt samtykke rekker ikke lenger enn formålet – å gi tilgang til tjenester. Behandling av data utover formålet krever særskilt samtykke eller hjemmel i et annet lovlig behandlingsgrunnlag, se personvernforordningen artikkel 6.

Politiet har særlig stor interesse av moderne sporing når de etterforsker forbrytelser. Sporingen kan ikke bare knytte en mistenkt eller siktet lovbryter til et åsted. Den kan også gi informasjon om fysiske bevegelser innenfor åstedet, for eksempel brå bevegelser fra rom til rom, sannsynlig fall i en trapp, eller hvor raskt noen forlater åstedet. Politiet kan behandle slike opplysninger uten samtykke fra den registrerte med hjemmel i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e (nødvendig for å utføre pålagt oppgave).